Tre store om oppvekstromaner

Stemningen var til å ta og føle på da Jan Kjærstad, Harald Rosenløw Eeg og Lars Saaby Christensen møttes dyst på Litteraturhuset torsdag 25. september. Det summet av forventning og klirret i glass. Sjefen sjøl, Aslak Sira Myhre, var på plass, og det var mange andre også inklusiv 55 elever fra Sandvika vgs. Det var fullt denne kvelden, og noen måtte skuffet trekke opp i etasjene for å følge arrangementet på storskjerm. Heldigere var vi!

De tre prisbelønte forfatterne har det til felles at de er kommet ut med en bok i høst som har fått merkelappen ”oppvekstroman”. Ellers er de nokså ulike – ikke minst i skrivestil. Dette kom godt frem da skuespiller Anders Danielsen Lie leste et avsnitt fra hver av romanene innledningsvis. Ett av dem burde kanskje vært utstyrt med en advarsel om at det inneholdt sterke scener – jeg sier ikke mer.

Kjærstad ville ikke være med på at boka hans var en oppvekstroman. Slike romaner hadde Saaby Christensen satt standarden for med romanen Beatles (1984), så han hadde lagt vekt på å sprenge grenser på flere nivåer. Rosenløv Eeg synes det var godt å ha en oppskrift å gå etter når han skulle skrive en ny bok, og for ham var det helt greitt å følge Saaby Christensen-standarden. Men Saaby Christensen, da. Hadde han skrevet en oppvekstroman? På ekte Saaby Christensensk vis påpekte han at det er noe man har misforstått hvis man skriver en oppvekstroman og kaller den for Bisettelsen.

Forlagene har selvsagt ikke vært helt på jordet når de likevel lanserte bøkene som oppvekstromaner. For Saaby Christensens del er Bisettelsen siste del i trilogien om Kim Karlsen. Beatles var den første – og den hørte uten tvil til oppvekstsjangeren. Jan Kjærstads Jeg er brødrene Walker og Harald Rosenløw Eegs Løp hare løp handler begge om unge menn i et oppvekstmiljø. Hos Kjærstad er miljøet på mange måter den store utfordringen for Odd Marius Walaker, hos Rosenløw Eeg er det en lys ramme rundt et mørkt tema.

Det er altså tvilsomt om de aktuelle bøkene er oppvekstromaner. Nå er det jo ikke så viktig hvilken sjanger man plasserer bøkene i, så lenge de blir lest. Kankje har forlagene satt merkelappen ”oppvekst” på dem fordi de vet at vi elsker slike romaner? Et av spørsmålene forfatterne diskuterte var da ogå hva det er med disse bøkene som gjør dem så populære. Er det fordi vi kjenner oss igjen? Gjenkjennelse er viktig, men ikke nok, ble det sagt. Boka må også inneholde noe nytt – kanskje en opplevelse av å mestre tross alt. For dette med oppvekst er sterke saker, ikke sant dere?

Bra blogg!

Nå har de fleste av dere kommet i gang med bloggen deres. Mange har fine blogger, og av og til vil gode eksempler bli vist frem her. I dag vil jeg vise dere Kristines blogginnlegg om fordypningsoppgaven (særemnet) som et eksempel på en flott måte å gjøre dette på. Legg særlig merke til hvordan bildene spiller sammen med teksten. Presentasjonen er også veldig fin rent visuelt. Pekere til forfatterne hadde gjort det veldig enkelt å finne ut mer om dem, og jeg anbefaler at dere bruker pekere regelmessig i innleggene deres.

Naiv og ironisk 1 og 2

Torsdag 18. september var vi 38 nysgjerrige sjeler fra Sandvika vgs som tok turen til Litteraturhuset i Oslo. Kveldens gjest var den israelske forfatteren Etgar Keret, og det var vår egen Erlend Loe som samtalte med ham. Større motsetninger skal en vel lete lenge etter, for mens Loe fremsto som den store, trauste, litt gåtefulle og fåmælte, var Keret en (ganske) liten, blid, åpen og spøkefull mann. Men noe var det altså som bandt dem sammen, og her står selvsagt tekstene deres sentralt.

På "vaskeseddelen" til Litteraturhuset står det at begge skriver om en generasjon som kjenner seg maktesløse stilt overfor de store spørsmålene i samfunnet. Sant nok, men samfunnene de to lever i, har ikke så mye til felles. Vi har selvsagt problemer her på berget som det kan være vanskelig å takle, og Erlend Loe er en mester i å synliggjøre disse, enten det nå dreier seg om hverdagen til truckføreren Kurt eller opprøret til villmannen Doppler. Sammenlignet med Israel blir imidlertid lille Norge en idyll. I Litteraturhuset ble vi minnet om de sterke konfliktene i Midtøsten ved det tydelige nærværet av israelske sikkerhetsvakter.

Men noe har de altså til felles, og det er den skrivemåten vi kaller naivismen. Stilen særpreges av enkelhet og bruken av ironi. Her vil man finne lite av detaljerte beskrivelser, metaforer, symbolikk eller allusjoner. Språket er enkelt, og budskapet, eller det som "ligger mellom linjene ", uttrykkes i hovedsak ved ironi.

Etgar Keret viste sin virtousitet innen denne sjangeren i de to tekstene han leste for oss. Tankevekkende var historien om en ung kvinne (og mor) som blir sprengt i stykker av en selvmordsbomber. Dette vekker sinne i oss. Men hvilke følelser vekker det i oss når det i ettertid viser seg at kvinnen var full av kreftsvultser og bare hadde et kort og smertefullt liv foran seg? Da blir ikke saken fullt så enkel lenger.

Keret er også filmskaper, og vi fikk en liten smakebit på det også. En sorgmunter liten snutt på noen minutter om bananer og talende esler og ødeliggende grenseposter. Dette lignet veldig på Doppler, synes jeg.

Erlend Loe er en sterk representant for naivismen i Norge. Dessverre har vi ikke så mange av dem her til lands, men hvis man ønsker å fordype seg i naivismen (særemnet), vil det være veldig interessant å sammenligne Erlend Loe med Etgar Keret.

Fagdag Vg3 uke 38

Husk at DEF har en halv time lunsj, og tidene reguleres deretter.

	3STA+D	3STB+E	3STC+F
8.30-9.15	Prøve i språkhistorie	Prøve i språkhistorie	Prøve i språkhistorie
915-9.20	Pause	Pause	Pause
9.20-10.05	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten.	Forberedelse til språkdebatten.
10.05-10.15	Pause	Pause	Pause
10.15-11	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten
11-12	Pause - lunsj	Pause	Pause
12-12.45	Språkdebatt	Språkdebatt	Språkdebatt
12.45-13	Pause	Pause	Pause
13-14.30	Mer om retorikk	Gruppeoppgave om språkhistorie gjøres ferdig Introduksjon: Den siste revejakta bok/film	Mer om retorikk

Bloggoppgave uke 38: Språkdebatten

Du har i disse dager forberedt deg på å være en historisk person i den store språkdebatten vi skal ha på skolen denne uka. Skriv et innlegg på bloggen din der du forteller hvem du skal være i debatten, og hvilket syn denne personen hadde på språkutviklingen og språkpolitikken på 1800-tallet.

Det du skriver vil bli en refleksjon over de argumentene du vil trenge i selve debatten, så prøv å få med så mye som mulig. Bruk bilder og pekere for å underbygge påstandene dine. Hvordan ser du på denne personens syn? Er du enig eller uenig? Begrunn svaret. Du kan godt avrunde med å si litt om hva du syns om å skulle delta i en slik debatt hvis du vil.

Foto: Bergen offentlige bibliotek på Flickr

Tore Renberg-kvelden

Så er den første av fire kvelder på Litteraturhuset over, der Tore Renberg snakket om sin romanfigur Jarle Klepp. 25 elever deltok fra skolen, og det åpnet bra med artige kommentarer og høytlesning av "Jarle", egentlig Rolf Kristian Larsen. Journalisten som intervjuet Tore Renberg het Anette Orre. Vi fikk vite mye om hvordan Renberg tenker som forfatter, og det kom en del konkrete tips som kan komme godt med om en vil skrive en oppgave om Jarle Klepp, enten det er bare om bøkene eller om bok/film. Alt i alt var det en interessant forestilling, men det ble litt langtekkelig mot slutten. Kanskje journalisten burde ha fokusert mer på det morsomme og provoserende ved Jarle Klepp, det ble veldig seriøst og "flinkt" til tider. Men uansett: Takk til alle dere som deltok fra Sandvika. Det var veldig hyggelig å ha dere med på Litteraturhuset, og jeg håper at dere fikk litt ut av kvelden. Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen om du har noen synspunkter på arrangementet og/eller forfatterskapet til Tore Renberg.

Foto: Dag Knudsen

Veien til Litteraturhuset

Du må være på plass senest 30 minutter før det starter. En av lærerne vil møte deg på utsiden med billetten. Det er veldig enkelt å komme seg til Litteraturhuset. Dersom du tar toget går du av på Nationalteateret og går opp til Wergelandsveien 29 derfra. Det ligger på oversiden av Slottsparken (dobbeltklikk på kartet for å få flere detaljer):

Vis større kart

Hvis du heller vil se Gule siders kart finnes det her.Togtider finner du for eksempel hos Trafikanten

Kjører du bil kan du ta utgangspunkt i dette kartet:

Vis større kart

Fagdag Vg3 uke 37

 

	3STA+D	3STB+E	3STC+F
8.30-9.15	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller
915-9.20	Pause	Pause	Pause
9.20-10.05	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten.	Forberedelse til språkdebatten.
10.05-10.15	Pause	Pause	Pause
10.15-11	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?
11-12	Pause - lunsj	Pause	Pause
12-12.30	Retorikk. Forelesning ved Andreas	Retorikk. Forelesning ved Andreas	Retorikk. Forelesning ved Andreas
12.30-12.35	Pause	Pause	Pause
12-35-13.35	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk
13.35-13.45	Pause	Pause	Pause
13-45-14.30	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk

Litterær utflukt

Vi er så heldige at vi har et veldig spennende kulturtilbud i nærheten av oss, nemlig Litteraturhuset i Oslo. Hver uke gjennomfører de arrangementer av mange ulike slag, naturlig nok mest knyttet til bøker og film. De har mange tilbud spesielt rettet mot ungdom, men mer om dette senere.

Vi ønsker å ta dere med dit! Vi har valgt ut fire ulike forestillinger/seminarer/foredrag som dere kan velge mellom. Alle har temaer som er ytterst relevante for norskfaget i år, og det spenner fra oppvekstromaner og ironi til manga og anime. Dere kan få møte kjente norske forfattere som Tore Renberg, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen, Harald Rosenløv Eeg og Erlend Loe. Du vil også få bli kjent med mer ukjente personer som regissøren og forfatteren Etkar Keret fra Israel samt mange flere som har ulike innfallsvinkler til manga og anime. Noen av kveldene inkluderer filmvisning.

Dere må velge en av de aktuelle datoene og bli med på en flott opplevelse. Til gjengjeld får dere avspasere noen timer på skolen. Dere kan avtale å gå sammen med hvem dere vil på trinnet. Dere vil få lære mye som kan komme til nytte både til fordypningsoppgaven og ellers, men først og fremst tror vi det blir veldig gøy. Dette er ikke obligatorisk, men dersom det er umulig å bli med på noen av kveldene må du være på skolen når de andre avspaserer og gjøre oppgaver. Mer om de ulike alternativene:

11. September kl. 19: "Hvor går Jarle Klepp?" Tore Renberg om Jarle-triologien. NB - kort tid til! Pris: 80 kr. (30 plasser)
18. september kl. 19: "Naiv og ironisk 1 og 2" Etkar Keret i samtale med Erlend Loe. NB - på engelsk. Pris: 80 kr. (30 plasser)
25. september kl1. 9: "Bli vaksen!" Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Harald Rosenløw Eeg om oppvekstromaner. Pris: 80 kr. (60 plasser)
15. oktober kl. 18.30: Manga Masterclass. Filmvisning og foredrag/debatt om manga og anime. NB - 120 kr. (60 plasser)

Meld deg på her. Dersom du ikke møter opp må du likevel betale billetten. Kryss av for ja på den kvelden du ønsker, nei på de andre. Husk navn! Det blir førstemann til mølla, så vær rask.

Nå blogger snart alle på Sandvika

Vg2 har blogget i flere måneder allerede, Vg1 begynner snart, og Vg3 begynte denne uka! Mange av lærerne blogger også nå, både i norsk, engelsk og økonomifag. Hvor skal dette ende...!

Ta en titt på bloggen din: Er den presentabel? Har du funnet deg en mal du liker? Her er noen punkter vi gjerne vil at du skal tenke på når du setter opp bloggen din:

1. Tittelen. Reflekterer den at det er en fagblogg? Du kan for eksempel lage et ordspill på navnet ditt, la deg inspirere av film eller litteratur, eller du kan rett og slett kalle den for "NAVNETDITTs norskblogg. (Husk: Ikke apostrof foran s på norsk, og norskblogg er et sammensatt ord og skal dermed skrives i ett!)

2. Bilder. Bruk gjerne bilder i banneret eller sidemenyen, men det er fint om de har en viss relevans. De bør vise noe ved deg, f. eks. en personlig interesse, eller de bør kunne knyttes til faget. De skal naturligvis ikke virke støtende.

3. Gadgets. Du har sikkert sett at det går an å legge til mange ulike gadgets i sidemenyen. Velg helst slike som passer tematisk inn på en norskfagblogg. Spørreundersøkelser er greit så lenge det har en viss relevans. Her må du bruke ditt gode skjønn (fornuft). Lister over andres blogger er naturligvis i orden. Reklame er derimot ikke spesielt relevant selv om det er et tema vi tar opp i faget. Hvis du vil tjene penger som blogger må du nok velge andre temaer å blogge om enn de vi kommer til å ta opp her.

Men det aller viktigste er å sende pekeren (URL-en) til læreren din så fort som mulig hvis du ikke alt har gjort det. Alle bloggene må være opprettet innen neste fagdag. Vi forventer at du ser på bloggingen som en naturlig del av ditt skolearbeid, og at du tar det like alvorlig som alle andre oppgaver du får.

Lykke til med bloggen din, og husk at veien blir til mens du går.

Skriving på den eine og den andre måten

Denne veka har vi så langt hatt meir om språkhistorie, vi har starta opp blogging med halvparten av dykk, og de har skrive den første nynorskteksten dette året. I morgon skal resten gjere det same. Det å skrive ein blogg er noko som mange er usikre på, og det kan eg forstå. Men ver trygge på at de kjem til å bli fortrulege med det etterkvart. Vi skal arbeide på mange frontar samstundes på fagdagane våre, men noko som alltid må liggje i botnen av undervisninga er skriveopplæringa. Dersom de ønskjer å bli gode til å skrive må de nemleg skrive mykje. Her kan bloggen vere til nytte. Det er faktisk enklare å skrive ofte dersom ein har ein blogg å publisere teksten på. I tillegg til dette kan de auke den digitale kompetansen dykkar, og de kan lære meir om samansette tekstar. Eg vonar og at de kjem til å oppleve meir skriveglede når det er fleire enn oss lærarar som les det de skriv. Sjølv har eg ikkje lært så mykje nytt på mange år som etter at eg byrja å blogge. Men blogging er ikkje den einaste vegen til lukka, så meir tradisjonelle tekstar blir det sjølvagt og tid til å skrive.

Demokratiske prosesser?