Mangakveld

Den siste gruppa var på Litteraturhuset for å sjå ein mangafilm. Filmen heitte ”Nausicaä of the Valley of the Wind” og vart regisert av den kjende mangafilmskaparen Hayao Miyazakis i 1984. Nausicaä er ein dystopisk film. Insekta og skogen dominerer jorda. Det er berre nokre få stader der menneskja kan bu. Dei ulike gruppene med menneskjer klarer korkje å leve i fred med kvarandre eller naturen. Gruppene vil utrydde dei andre og brenne skogen der insekta held til. Kan dette ende bra? I ”dalen der vinden blæs” bur Nausicaä. Ho er hovudpersonen i filmen, og i denne dalen er ho prinsesse. Nausicaä er ei ung jente med særskilte evner. Ho kan slåst som Muhammed Ali og har ein spesiell kontakt med dyra. Ho er ein god person og ynskjer fred mellom menneskje og dyr. Om ho klarer det, er det berre 35 elevar frå Sandvika som veit.
Etter filmen var det fyrst eit foredrag om Studio Ghibli og dei filmane som har vorte produserte der. ”Grave of the fireflies” (Grava til eldflugene) og ”Ghost in the shell” (Skrømtet i skjelet) var to filmar som vi vart råda til å sjå. Da foredraget var over, var det ein paneldebatt med meir eller mindre unge menn. Nokre vil kalle dei nerdar, andre vil seie ekspertar. Nerd-ekspertane hadde eit ordskifte om utviklinga til anime og manga. Dei meinte mellom anna at anime/manga er på veg til å slå igjennom for eit større publikum. Kva trur de?

Ta vare på nettsider med Scrapbook

Jeg anbefaler at dere tar i bruk Scrapbook for Firefox når dere jobber med å samle inn informasjon fra nettsider. Det vil forenkle innsamling, sortering og vurdering av informasjon for dere. Det blir også lettere å finne tilbake til kilder dere bruker i oppgaveskriving. Dessuten har dere dette lagret lokalt på maskinen, så når det er prøver uten tilgang til nettet vil dere kunne bruke disse kildene dersom dere har lagt dem inn i Scrapbook på forhånd. Se videoinstruksen - har dere spørsmål eller kommentarer, vet dere om andre alternativer som gjør samme jobben, eller vil dere bare si deres mening om å få slike instrukser, så legg gjerne igjen en kommentar!

Scrapbook for Firefox from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bjørnstjerne Bjørnson

I uke 43 jobber vi videre med Det moderne prosjektet og tar fatt på realismen som var en gullalder i norsk litteratur. En av de forfatterne vi må se nærmere på, er Bjørnstjerne Bjørnson. Her er en smakebit fra forfatterskapet hans:

FADEREN
Den mann hvorom her skal fortelles, var den megtigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig; "jeg har fått en sønn", sa han, "og vil ha ham over dåpen". − "Hva skal han hete?" − "Finn, etter far min". − "Og fadderne?" − De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. "Er det ellers noe?" spurte presten, han så opp. Bonden stod litt; "jeg ville gjerne ha ham døpt for sig selv", sa han. − "Det vil si på en hverdag?" − "På lørdag førstkommende, 12 middag". − "Er det ellers noe?" spurte presten. "Ellers er det ingen ting", sa bonden, dreide luen som ville han gå. Da reiste presten sig; "enda dog dette", sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: "Give Gud, at barnet må bli deg til velsignelse!"

Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. "Du holder deg godt, du Tord", sa presten, han så ingen forandring på ham. "Jeg har heller ingen sorger", svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han: "Hva er ditt ærend i kveld?" − "I kveld kommer jeg om sønnen min, som skal konfirmeres imorgen". − "Han er en flink gutt". − "Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hva nummer han fikk på kirkegulvet". − "Han skal stå nummer 1". − "Jeg hører dette, − og her er 10 daler til presten". − "Er det ellers noe?" spurte presten, han så på Tord. − "Ellers er det ingen ting". − Tord gikk.

Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor; for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham: "Du kommer mannsterk i kveld". − "Jeg ville begjære lysning for sønnen min; han skal giftes med Karen Storlien, datter af Gudmund, som her står". − "Dette er jo bygdens rikeste jente". − "De sier så," svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. "Jeg skal bare ha en", sagde presten. − "Vet det nok; men han er mitt eneste barn; ville gjerne gjøre det vel". − Presten tok mot pengene. "Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord". − "Men nå er jeg også ferdig med ham", sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk − mennene langsomt etter.

Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. "Den toften ligger ikke sikkert under meg", sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tiljen han står på; han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet. − "Ta i åren!" ropte faren, han reiste sig opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. "Vent litt!" ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren − og synker.

Tord ville ikke rett tro det, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned, som skulle han komme opp igjen. Det steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor, som brast − og speilblank lå atter sjøen.

I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til sig; han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.

Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit av hår. Presten så lenge på ham, før han kjente ham; det var Tord. "Kommer du så sent?" sa presten og stod stille foran ham. "Å ja; jeg kommer sent", sa Tord, han satte seg ned.

Presten satte seg også, som han ventet; det var lenge stilt. Da sa Tord: "Jeg har noe med, som jeg gjerne ville gi til de fattige, det skulle gjøres til et legat og bære min sønns navn," − han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp; "det var mange penger", sa han.− "Det er halvten av min gård; jeg solgte den i dag". Presten ble sittende i lang stillhet; han spurte endelig, men mildt: "Hva vil du ta deg for?" − "Noe bedre". − De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: "Nu tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse". − "Ja, nu tenker jeg det også selv", sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.

Fra: Småstykker (1860)

Foto: http://runeberg.org/authors/bjornstj.jpg

Månedens poet i Diktkammeret

Sheykup, månedens poet i Skolekammeret (Dagbladet) har skrevet et dikt med utgangspunkt i et ord han ble fasinert av - oligarki. Hvor mange av dere visste hva det betyr? Han hørte ordet i en historietime på skolen. De av dere som er glade i å skrive bør forresten se nærmere på muligheten for å få vurdert tekstene deres andre steder, for eksempel i Skolekammeret. Skolen får ofte gjennomgå for kjedelig undervisning. Jeg er alltid interessert i å høre hva elevene vil ha mer av i timene sine: Er det flere enn månedens poet som savner mer moderne litteratur i undervisningen? Les artikkelen og si din mening om hva slags litteratur du vil ha om på skolen i kommentarfeltet her på bloggen!

Oppdatering 15.10: Se også dagens artikkel om elevdikt i bokform. Det kan bli deg!

Foto: CC-lisensiert av Midnight-Digital på Flickr

Hvordan legge inn pekere, bilder & video?

Hvordan legge inn pekere, bilder og video på bloggen from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Fra en dreven elevblogger

Bra blogg from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Vurderingskriterier for bloggen

Vurderingskriterier for bloggen from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Hvorfor bør skoleelever blogge?

Ekte kommunikasjon via blogging from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bra blogg!

Noen av dere har etter hvert fått litt innhold på bloggene deres. Vedad er en av dem, han har en fin blogg som det er verdt å kikke på. Han bruker den både som en refleksjonsblogg og et sted for å ta vare på arbeid som han gjør. Det vil bli en bra ressurs for ham - og kanskje andre - ettersom året går, særlig om han er nøye med å tagge (skrive etiketter) på innleggene. Vi anbefaler særlig at dere bruker bloggen til å reflektere omkring fordypningsoppgaven. Kanskje får dere innspill fra andre, eller dere får en ide om hva som kommer til å bli bra når dere setter ord på det. Det er noe som heter: "Du vet ikke hva du tenker før du kan si det". Det er det mye sant i.

Om å skrive gode fagtekster

Leif Harboe er blant annet norsklærer på Bryne videregående skole. Han jobber også for NKS, og i den forbindelse har han lagd en skjerm- eller instruksjonsvideo der han oppsummerer det viktigste du må huske på når du skal skrive en fagtekst, ikke bare i norsk, men i alle fag. Den anbefales på det varmeste.

Videoen er et nyttig for deg som er usikker på hvilke formelle krav som gjelder for fagskriving. Lurer du på noe vedrørende struktur, lengde på teksten, kilder, formelt oppsett eller annet vil du få tips her. Men uansett hva du gjør så blir det ikke bra dersom du bommer på oppgaven. Ikke svar på noe annet enn det du blir bedt om! Tekstskrivingens tre viktigste regler i skole- og eksamensammenheng er derfor:
1. Les oppgaven
2. Les oppgaven, og
3. Les oppgaven!

Deretter skriver du om det du har blitt bedt om på en overbevisende måte, så skal du se at det funker.

Foto: CC-lisensiert av margolove på Flickr

Problem med pronomen

Eg vil nytte høvet til å skrive om pronomen på nynorsk. Det er mange som har vanskar med dei personlege pronomena – særskilt ’de’ (dere) og ’dykk’ (dere). Vi tek for oss eit døme:

Bokmål: Dere må huske å ta med boka deres til timen, uten den vil dere ikke lære dere noe.

Nynorsk: De må hugse å ta med boka dykkar til timen, utan ho vil de ikkje lære dykk noko.

Eit råd er å setje inn du/deg der du ikkje er sikker på om du skal nytte ’de’ eller ’dykk’.
Det vil seie: Du må hugse å ta med boka di til timen, utan ho vil du ikkje lære deg noko.
Der du finn forma ’du’, skal du setje inn ’de’ (subjektsforma). Der du finn ’deg’, skal du setje inn ’dykk’ (objektsforma). Dette gjeld ikkje så ofte i tekstane de skriv, men det skurrar fælt i øyro til ein (ny)norsklærar.

Hugs at ’de’ og ’dem’ – 3. person fleirtal – ikkje nyttast på nynorsk, men ’dei’ og ’dei’. Eg saknar også at de er konsekvente med formene. Det vil seie at du bør anten nytte ’vi’ eller ’me’ når du skriv - ikkje bruk båe i ein og same tekst.

Eg trur de ville ha godt av å lære dykk eit par viktige verbbøyingar:
å sjå – ser – såg – sett.
å vere – er – var – vore.
å seie – seier – sa – sagt.
Dei framheva formene er ofte skrivne feil. Desse (ikkje ’disse’ – det tyder i røynda ’riste’) verba er så vanlege at dei må lærast utanåt.

Fagdag uke 41, torsdag

De tre klassene har litt ulikt skjema denne dagen.

	3STD	3STE	3STF
8.30-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30
10.30-11	Pause - lunsj	NB:Fotografering fra 10.45!	Pause - lunsj
11-11.30	Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering.		Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering-
11.30-12.15	Om adaptasjon. Den siste revejakta.	11.45-12.15 Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering.	Fotografering
12-15-13	Oppstart ny skriveoppgave.	12.20-13.20 Om adaptasjon. Den siste revejakta.	12.30-13-20: Om adaptasjon. Den siste revejakta.
13-14	Fotografering. Avslutning av dagen	13.30 Oppstart ny skriveoppgave.	13.30 Oppstart ny skriveoppgave

Mette sitt viktigaste nynorsktips

Det aller beste rådet eg kan gje dykk, er at de ikkje må stole på den automatiske stavekontrollen i Word eller andre tekstprogram. Gjer de det, er det nødt til å bli ein del feil. Nokre av dei kan verkeleg få fram smilet hos ein sliten norsklærar, men betre karakter blir det ikkje.
Stavekontrollen rettar ikkje ordet man, sjøl om Ingunn seier det er galt. Det er fordi ordet finnst på nynorsk, men der tyder det håret til hesten. Ordet følar blir heller ikkje retta, sjølv om det er feil når ein har kjensler i tankane. Det er nemleg det hoppa gjer når ho sett eit føl til verda. Her kan det bli vel mye hest. Eller hva seier de om presensforma gjeldar? De skriv nok dette ordet og tenkjer "har med å gjere", men på nynorsk er det langt verre ting som går føre seg. Kastrering rett og slett - anten det gjeld hest eller gris. Eg slår derfor eit slag for manuell korrektur, og den bør de alltid ta bakfrå.

Orkar de ikkje å lese meir nynorsk etter dette, kan de med fordel lytte til artistar som sett nynorsk tekst til musikken sin. Dei er det mange gode av, og Odd Nordstoga er nå min favoritt. Kanskje det er gjelding på gang når det gjeld grisen som står og hyler?

Ingunns tips for betre nynorsk

Eg har retta mykje nynorsk dei siste vekene og kan dermed seie litt meir om kva de treng å bli betre i. Det er nokre feil som går igjen hos mange av dykk.

1. "Man" er eit reint bokmålsord. Det kan ikkje brukast i nynorsk. Hugs det no. Bruk berre "ein".
2. "Eigen" må bli bøygd i samsvar med substantivet. Det vil seie at det heiter "sin eigen bil (hankjøn) "si eiga bok (hokjøn), "sitt eige hus" (inkjekjøn) og sine eigne born (fleirtal). Hugs dette. Det same gjeld "nokon", men om de nyttar "noen" i staden for vil de unngå heile problemstillinga. Det blir ikkje bøygd, nemleg.
3. Det er ofte betre å bruke verbet å bli-blei-har blitt i staden for å verte-vart-har vorte. Sistnemnte blir så lett blanda saman med å vere -var-har vore. Ikkje skriv vart dersom de meiner var.

Les meir nynorsk. Det gjer at de mykje lettare forstår kva som er god stiltone og språkføring i moderne nynorsk. Eg kan særskilt anbefale Frode Gryttens noveller og kollektivromanar, for eksempel Bikubesong (1999), Popsongar (2001) eller Rom ved havet, rom i byen (2007). Gode tekster på lett tilgjengeleg nynorsk med tema som gjeld alle. Du finn dei mellom anna på Skulebiblioteket.

Foto: "I am very stupid.. but I know how to build a pyramid". CC-lisensiert av semola1 på Flickr. Ingen har lova at alt arbeid skal vere enkelt, men av og til gjer stor innsats fantastiske resultat.