Dette er en blogg for deg som er elev og tar studiespesialiserende utdanningsprogram (SSP), Vg3. Den er i all hovedsak en norskfaglig blogg. Tittelen er hentet fra et av hovedområdene i læreplanen, nemlig sammensatte tekster, et annet navn på det samme er multimodale tekster. Denne teksttypen er den vanligste av alle typer tekst etterhvert, ikke minst på Internett, og betyr at teksten består av minst to av mange mulige teksttyper, for eksempel tekst+bilde, tekst-bilde-lyd, film+musikk+tekst osv. Men det er mer ved dette ordet: "Sammensatt". Et ord som på sett og vis oppsummerer norskfagets egenart - det er et språkfag, et kulturfag og et dannelsesfag, samtidig som det norske språket er et av de viktigste verktøyene for alle som lever i det norske samfunnet. Faget rommer motsetninger til og fellestrekk med andre områder som film, musikk og kunst, men også historie, politikk og økonomi er relevant å trekke inn i diskusjoner i norsktimene. Dessuten må alle som bor i Norge forholde seg til at de er en del av et større bilde - eller verden, om du heller vil. En sammensatt verden med alle mulige ulike verdier, kulturer og tradisjoner representert. For å klare å tolke og forholde seg til alt dette er et skarpslepent språk et nødvendig verktøy å beherske. Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det, men til syvende og sist kommer det an på øyet som ser. Hvordan tolker DU verden omkring deg? Det er det viktigste å utforske og formidle. Du kan gjøre det på mange ulike vis; med andre ord sammensatt.Foto: Anyaka på Flickr
Tittelen på bloggen er god. Forklaringen på hva en multimodal tekst er, halter litt. Det finnes strengt tatt ingen monomodale tekster.(Thibault 2000, Baldry og Thibault 2006).
SvarSlettAltså blir det ikke korrekt å si at sammensatte tekster er blitt den vanligste "teksttypen" etter hvert. At det har blitt en større bevissthet rundt multimodale tekster, er noe annet.
Også slike ting som papirkvalitet og valg av skrifttype er meningsskapende "ingredienser" i en tekst. I steden for å kalle det "teksttyper" som strengt tatt er noe annet, ville jeg sagt "meningsskapende ressurser". Verbalspråk er en slik ressurs, bilder en annen, lyd en tredje osv. Men også slike ting som fargekoder, figurer, papirkvalitet m.m.
Jeg får ikke de to linkene til å fungere.
Vennlig hilsen
Kjetil Dybvik, faglitterær skribent
www.kdybvik.wordpress.com
Takk for kommentaren. Jeg kan se at du har rett, det er en upresis definisjon, kanskje er den også gal. Elevene mine klager på at jeg bruker mange vanskelige ord, og dine ord er vanskeligere enn mine. Likevel har du selvsagt rett. Hvorfor linkene ikke virker vet jeg ikke. Det er ikke noe spennende bak, bare noen definisjoner som antagelig ikke er mer presise enn det som allerede står i bloggen.
SvarSlettJohan Tønesson skriver om slike ting i boka si "Hva er sakprosa". Han er flink til ikke å bruke vanskeligere ord enn nødvendig. Se for eksempel side 133 der han skriver om sammensate tekster og norsklæreplanen.
SvarSlettDet er mulig jeg bruker vanskelige ord, men det man iallfall kan diskutere med elevene er om det i det hele tatt finnes monomodale tekster. Monomodal kan høres vanskelig ut, men betyr jo bare én måte. Det kan være interessant å høre med elevene hva de mener: Vil en kaffeflekk på stilen de får tilbake bety noe? Vil papirkvalitet bety noe (for eksempel i Wergeland-biografien til Figueiredo), vil skrifttyper bety noe (for eksempel i en powerpoint). Når dette poengeter markert, alle tekster er mer eller mindre mulitmodale, kan det selvsagt være spennende å gå til de MEST multimdale tekstene og se hvordan de meningsskapene ressursene virker sammen der? Hvilken fortellermessig jobb gjør for eksempel musikk i film? Er det bare følelsesmessig fyllstoff, eller noe mer?