Sammensatt

I opplag

2009-08-16T16:18:00.002+02:00

Denne bloggen vil ikke bli oppdatert lenger.

En god historie

2009-04-21T15:14:00.004+02:00

En god historie kan fortelles på mange måter! Sjekk årets Amandaprisvinnere fra Elvebakken vgs:

Du finner mer om filmen og filmskaperne på p3tv.

Muntlig presentasjon av adaptasjon

2009-01-26T19:34:00.005+01:00

Holder du på med en fordypningsoppgave om adaptasjon? Kanskje det er en ide å velge noe annet enn Power Point til hjelp ved presentasjonen din? Her er et eksempel på hvordan filmen American Beauty blir presentert ved hjelp av Glogster:

Denne gloggen er funnet på wikien til Katikati College, New Zealand. Der vil du finne mange flere eksempler.

OPPDATERING: Det viser seg at det er mulig å skrive æ,ø,å med Glogster likevel! Gå inn på bloggen til Marita Aksnes (hun er også norsklærer) og sjekk kommentarfeltet. Der finner du løsningen på dette irriterende problemet. Men den som aller først fant ut av det var en annen norsklærer, Inger Hilde. Nettverk lønner seg!

Leselyst

2009-01-19T12:57:00.002+01:00

Tips for deg som vil lære mer: Se NRK nett-tv om romaner på en ny måte (europeisk litteratur på begynnelsen av 1900-tallet).

Foto: "How to spend a lazy Summer afternoon" av Patrick Q, cc-lisensiert på Flickr

You have 1 friend request

2009-01-06T23:13:00.003+01:00

Godt nyttår, alle sammen! Skal vi være venner? Tenk om facebook var ekte! Se på denne:

Takk til Judy som gjorde meg oppmerksom på denne videoen. Hva tenker dere om den? Er den moralistisk eller morsom? Hvorfor? Diskuter i kommentarfeltet!

Bloggvurderinger for Ingunns elever

2008-11-03T11:21:00.005+01:00

I disse dager sitter jeg og leser gjennom alt dere har skrevet på bloggene deres til nå. Dere får deretter en midtveisvurdering av bloggen som dere vil finne på norsksiden i It's Learning etter hvert som jeg blir ferdig. Den endelige vurderingen er i slutten av 1. termin, og den karakteren dere får da vil telle ca 30% på karakteren i hovedmål. Dersom dere ikke er fornøyd med det dere har gjort vil det være mulig å gå tilbake og skrive om, skrive mer og ellers redigere innleggene slik at de blir bedre. Husk å bruke pekere og bilder. Det er ganske mange som mangler innlegg på bloggen sin. For at dere skal kunne få en vurdering som dere kan bli fornøyd med venter jeg litt med å vurdere de bloggene som har store mangler. Dere kan gjøre dem ferdige i løpet av uke 45 og 46.

Hvilke innlegg må du ha skrevet for å ha en komplett blogg så langt?

En beskrivelse av hva fordypningsoppgaven din skal handle om
Din rolle i språkdebatten
Analyse av en av Obamas taler
Om fremveksten av det moderne prosjektet
Om en av tekstene fra realismen og naturalismen (Spenn s. 315-340)
Om fremmedfølelse

Du får vurdering selv om du mangler et innlegg eller to. Men har du ikke gjort noe er det heller ikke noe å vurdere!

Foto: CC-lisensiert av niallkennedy på Flickr

Mangakveld

2008-10-27T21:58:00.005+01:00

Den siste gruppa var på Litteraturhuset for å sjå ein mangafilm. Filmen heitte ”Nausicaä of the Valley of the Wind” og vart regisert av den kjende mangafilmskaparen Hayao Miyazakis i 1984. Nausicaä er ein dystopisk film. Insekta og skogen dominerer jorda. Det er berre nokre få stader der menneskja kan bu. Dei ulike gruppene med menneskjer klarer korkje å leve i fred med kvarandre eller naturen. Gruppene vil utrydde dei andre og brenne skogen der insekta held til. Kan dette ende bra? I ”dalen der vinden blæs” bur Nausicaä. Ho er hovudpersonen i filmen, og i denne dalen er ho prinsesse. Nausicaä er ei ung jente med særskilte evner. Ho kan slåst som Muhammed Ali og har ein spesiell kontakt med dyra. Ho er ein god person og ynskjer fred mellom menneskje og dyr. Om ho klarer det, er det berre 35 elevar frå Sandvika som veit.
Etter filmen var det fyrst eit foredrag om Studio Ghibli og dei filmane som har vorte produserte der. ”Grave of the fireflies” (Grava til eldflugene) og ”Ghost in the shell” (Skrømtet i skjelet) var to filmar som vi vart råda til å sjå. Da foredraget var over, var det ein paneldebatt med meir eller mindre unge menn. Nokre vil kalle dei nerdar, andre vil seie ekspertar. Nerd-ekspertane hadde eit ordskifte om utviklinga til anime og manga. Dei meinte mellom anna at anime/manga er på veg til å slå igjennom for eit større publikum. Kva trur de?

Ta vare på nettsider med Scrapbook

2008-10-22T10:49:00.001+02:00

Jeg anbefaler at dere tar i bruk Scrapbook for Firefox når dere jobber med å samle inn informasjon fra nettsider. Det vil forenkle innsamling, sortering og vurdering av informasjon for dere. Det blir også lettere å finne tilbake til kilder dere bruker i oppgaveskriving. Dessuten har dere dette lagret lokalt på maskinen, så når det er prøver uten tilgang til nettet vil dere kunne bruke disse kildene dersom dere har lagt dem inn i Scrapbook på forhånd. Se videoinstruksen - har dere spørsmål eller kommentarer, vet dere om andre alternativer som gjør samme jobben, eller vil dere bare si deres mening om å få slike instrukser, så legg gjerne igjen en kommentar!

Scrapbook for Firefox from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bjørnstjerne Bjørnson

2008-10-18T18:40:00.005+02:00

I uke 43 jobber vi videre med Det moderne prosjektet og tar fatt på realismen som var en gullalder i norsk litteratur. En av de forfatterne vi må se nærmere på, er Bjørnstjerne Bjørnson. Her er en smakebit fra forfatterskapet hans:

FADEREN
Den mann hvorom her skal fortelles, var den megtigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy og alvorlig; "jeg har fått en sønn", sa han, "og vil ha ham over dåpen". − "Hva skal han hete?" − "Finn, etter far min". − "Og fadderne?" − De ble nevnt, og det var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. "Er det ellers noe?" spurte presten, han så opp. Bonden stod litt; "jeg ville gjerne ha ham døpt for sig selv", sa han. − "Det vil si på en hverdag?" − "På lørdag førstkommende, 12 middag". − "Er det ellers noe?" spurte presten. "Ellers er det ingen ting", sa bonden, dreide luen som ville han gå. Da reiste presten sig; "enda dog dette", sa han og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: "Give Gud, at barnet må bli deg til velsignelse!"

Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. "Du holder deg godt, du Tord", sa presten, han så ingen forandring på ham. "Jeg har heller ingen sorger", svarte Tord. Til dette tidde presten, men en stund etter spurte han: "Hva er ditt ærend i kveld?" − "I kveld kommer jeg om sønnen min, som skal konfirmeres imorgen". − "Han er en flink gutt". − "Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hva nummer han fikk på kirkegulvet". − "Han skal stå nummer 1". − "Jeg hører dette, − og her er 10 daler til presten". − "Er det ellers noe?" spurte presten, han så på Tord. − "Ellers er det ingen ting". − Tord gikk.

Atter løp åtte år hen, og så hørtes det støy en dag foran prestens kontor; for mange menn kom, og Tord først. Presten så opp og kjente ham: "Du kommer mannsterk i kveld". − "Jeg ville begjære lysning for sønnen min; han skal giftes med Karen Storlien, datter af Gudmund, som her står". − "Dette er jo bygdens rikeste jente". − "De sier så," svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånden. Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på bordet. "Jeg skal bare ha en", sagde presten. − "Vet det nok; men han er mitt eneste barn; ville gjerne gjøre det vel". − Presten tok mot pengene. "Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord". − "Men nå er jeg også ferdig med ham", sa Tord, la sin tegnebok sammen, sa farvel og gikk − mennene langsomt etter.

Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. "Den toften ligger ikke sikkert under meg", sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tiljen han står på; han slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet. − "Ta i åren!" ropte faren, han reiste sig opp og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner han. "Vent litt!" ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren − og synker.

Tord ville ikke rett tro det, han holdt båten stille og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned, som skulle han komme opp igjen. Det steg noen bobler opp, enda noen, så bare en stor, som brast − og speilblank lå atter sjøen.

I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om denne pletten uten å ta mat eller søvn til sig; han soknet etter sin sønn. Og på den tredje dag om morgenen fant han ham og kom bærende oppover bakkene med ham til sin gård.

Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit av hår. Presten så lenge på ham, før han kjente ham; det var Tord. "Kommer du så sent?" sa presten og stod stille foran ham. "Å ja; jeg kommer sent", sa Tord, han satte seg ned.

Presten satte seg også, som han ventet; det var lenge stilt. Da sa Tord: "Jeg har noe med, som jeg gjerne ville gi til de fattige, det skulle gjøres til et legat og bære min sønns navn," − han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp; "det var mange penger", sa han.− "Det er halvten av min gård; jeg solgte den i dag". Presten ble sittende i lang stillhet; han spurte endelig, men mildt: "Hva vil du ta deg for?" − "Noe bedre". − De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: "Nu tenker jeg, at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse". − "Ja, nu tenker jeg det også selv", sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge nedover hans ansikt.

Fra: Småstykker (1860)

Foto: http://runeberg.org/authors/bjornstj.jpg

Månedens poet i Diktkammeret

2008-10-14T16:41:00.002+02:00

Sheykup, månedens poet i Skolekammeret (Dagbladet) har skrevet et dikt med utgangspunkt i et ord han ble fasinert av - oligarki. Hvor mange av dere visste hva det betyr? Han hørte ordet i en historietime på skolen. De av dere som er glade i å skrive bør forresten se nærmere på muligheten for å få vurdert tekstene deres andre steder, for eksempel i Skolekammeret. Skolen får ofte gjennomgå for kjedelig undervisning. Jeg er alltid interessert i å høre hva elevene vil ha mer av i timene sine: Er det flere enn månedens poet som savner mer moderne litteratur i undervisningen? Les artikkelen og si din mening om hva slags litteratur du vil ha om på skolen i kommentarfeltet her på bloggen!

Oppdatering 15.10: Se også dagens artikkel om elevdikt i bokform. Det kan bli deg!

Foto: CC-lisensiert av Midnight-Digital på Flickr

Hvordan legge inn pekere, bilder & video?

2008-10-13T12:15:00.002+02:00

Hvordan legge inn pekere, bilder og video på bloggen from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Fra en dreven elevblogger

2008-10-13T11:38:00.002+02:00

Bra blogg from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Vurderingskriterier for bloggen

2008-10-13T11:37:00.002+02:00

Vurderingskriterier for bloggen from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Hvorfor bør skoleelever blogge?

2008-10-13T11:33:00.002+02:00

Ekte kommunikasjon via blogging from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bra blogg!

2008-10-12T09:24:00.004+02:00

Noen av dere har etter hvert fått litt innhold på bloggene deres. Vedad er en av dem, han har en fin blogg som det er verdt å kikke på. Han bruker den både som en refleksjonsblogg og et sted for å ta vare på arbeid som han gjør. Det vil bli en bra ressurs for ham - og kanskje andre - ettersom året går, særlig om han er nøye med å tagge (skrive etiketter) på innleggene. Vi anbefaler særlig at dere bruker bloggen til å reflektere omkring fordypningsoppgaven. Kanskje får dere innspill fra andre, eller dere får en ide om hva som kommer til å bli bra når dere setter ord på det. Det er noe som heter: "Du vet ikke hva du tenker før du kan si det". Det er det mye sant i.

Om å skrive gode fagtekster

2008-10-09T13:09:00.004+02:00

Leif Harboe er blant annet norsklærer på Bryne videregående skole. Han jobber også for NKS, og i den forbindelse har han lagd en skjerm- eller instruksjonsvideo der han oppsummerer det viktigste du må huske på når du skal skrive en fagtekst, ikke bare i norsk, men i alle fag. Den anbefales på det varmeste.

Videoen er et nyttig for deg som er usikker på hvilke formelle krav som gjelder for fagskriving. Lurer du på noe vedrørende struktur, lengde på teksten, kilder, formelt oppsett eller annet vil du få tips her. Men uansett hva du gjør så blir det ikke bra dersom du bommer på oppgaven. Ikke svar på noe annet enn det du blir bedt om! Tekstskrivingens tre viktigste regler i skole- og eksamensammenheng er derfor:
1. Les oppgaven
2. Les oppgaven, og
3. Les oppgaven!

Deretter skriver du om det du har blitt bedt om på en overbevisende måte, så skal du se at det funker.

Foto: CC-lisensiert av margolove på Flickr

Problem med pronomen

2008-10-08T14:07:00.005+02:00

Eg vil nytte høvet til å skrive om pronomen på nynorsk. Det er mange som har vanskar med dei personlege pronomena – særskilt ’de’ (dere) og ’dykk’ (dere). Vi tek for oss eit døme:

Bokmål: Dere må huske å ta med boka deres til timen, uten den vil dere ikke lære dere noe.

Nynorsk: De må hugse å ta med boka dykkar til timen, utan ho vil de ikkje lære dykk noko.

Eit råd er å setje inn du/deg der du ikkje er sikker på om du skal nytte ’de’ eller ’dykk’.
Det vil seie: Du må hugse å ta med boka di til timen, utan ho vil du ikkje lære deg noko.
Der du finn forma ’du’, skal du setje inn ’de’ (subjektsforma). Der du finn ’deg’, skal du setje inn ’dykk’ (objektsforma). Dette gjeld ikkje så ofte i tekstane de skriv, men det skurrar fælt i øyro til ein (ny)norsklærar.

Hugs at ’de’ og ’dem’ – 3. person fleirtal – ikkje nyttast på nynorsk, men ’dei’ og ’dei’. Eg saknar også at de er konsekvente med formene. Det vil seie at du bør anten nytte ’vi’ eller ’me’ når du skriv - ikkje bruk båe i ein og same tekst.

Eg trur de ville ha godt av å lære dykk eit par viktige verbbøyingar:
å sjå – ser – såg – sett.
å vere – er – var – vore.
å seie – seier – sa – sagt.
Dei framheva formene er ofte skrivne feil. Desse (ikkje ’disse’ – det tyder i røynda ’riste’) verba er så vanlege at dei må lærast utanåt.

Fagdag uke 41, torsdag

2008-10-08T10:19:00.007+02:00

De tre klassene har litt ulikt skjema denne dagen.

	3STD	3STE	3STF
8.30-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30	Oppmøte på skolen før avgang til kinoen. Film fra 9-10.30
10.30-11	Pause - lunsj	NB:Fotografering fra 10.45!	Pause - lunsj
11-11.30	Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering.		Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering-
11.30-12.15	Om adaptasjon. Den siste revejakta.	11.45-12.15 Tilbakemelding på nynorsktekst. Om vurdering.	Fotografering
12-15-13	Oppstart ny skriveoppgave.	12.20-13.20 Om adaptasjon. Den siste revejakta.	12.30-13-20: Om adaptasjon. Den siste revejakta.
13-14	Fotografering. Avslutning av dagen	13.30 Oppstart ny skriveoppgave.	13.30 Oppstart ny skriveoppgave

Mette sitt viktigaste nynorsktips

2008-10-07T23:37:00.010+02:00

Det aller beste rådet eg kan gje dykk, er at de ikkje må stole på den automatiske stavekontrollen i Word eller andre tekstprogram. Gjer de det, er det nødt til å bli ein del feil. Nokre av dei kan verkeleg få fram smilet hos ein sliten norsklærar, men betre karakter blir det ikkje.
Stavekontrollen rettar ikkje ordet man, sjøl om Ingunn seier det er galt. Det er fordi ordet finnst på nynorsk, men der tyder det håret til hesten. Ordet følar blir heller ikkje retta, sjølv om det er feil når ein har kjensler i tankane. Det er nemleg det hoppa gjer når ho sett eit føl til verda. Her kan det bli vel mye hest. Eller hva seier de om presensforma gjeldar? De skriv nok dette ordet og tenkjer "har med å gjere", men på nynorsk er det langt verre ting som går føre seg. Kastrering rett og slett - anten det gjeld hest eller gris. Eg slår derfor eit slag for manuell korrektur, og den bør de alltid ta bakfrå.

Orkar de ikkje å lese meir nynorsk etter dette, kan de med fordel lytte til artistar som sett nynorsk tekst til musikken sin. Dei er det mange gode av, og Odd Nordstoga er nå min favoritt. Kanskje det er gjelding på gang når det gjeld grisen som står og hyler?

Ingunns tips for betre nynorsk

2008-10-07T21:19:00.001+02:00

Eg har retta mykje nynorsk dei siste vekene og kan dermed seie litt meir om kva de treng å bli betre i. Det er nokre feil som går igjen hos mange av dykk.

"Man" er eit reint bokmålsord. Det kan ikkje brukast i nynorsk. Hugs det no. Bruk berre "ein".
"Eigen" må bli bøygd i samsvar med substantivet. Det vil seie at det heiter "sin eigen bil (hankjøn) "si eiga bok (hokjøn), "sitt eige hus" (inkjekjøn) og sine eigne born (fleirtal). Hugs dette. Det same gjeld "nokon", men om de nyttar "noen" i staden for vil de unngå heile problemstillinga. Det blir ikkje bøygd, nemleg.
Det er ofte betre å bruke verbet å bli-blei-har blitt i staden for å verte-vart-har vorte. Sistnemnte blir så lett blanda saman med å vere -var-har vore. Ikkje skriv vart dersom de meiner var.

Les meir nynorsk. Det gjer at de mykje lettare forstår kva som er god stiltone og språkføring i moderne nynorsk. Eg kan særskilt anbefale Frode Gryttens noveller og kollektivromanar, for eksempel Bikubesong (1999), Popsongar (2001) eller Rom ved havet, rom i byen (2007). Gode tekster på lett tilgjengeleg nynorsk med tema som gjeld alle. Du finn dei mellom anna på Skulebiblioteket.

Foto: "I am very stupid.. but I know how to build a pyramid". CC-lisensiert av semola1 på Flickr. Ingen har lova at alt arbeid skal vere enkelt, men av og til gjer stor innsats fantastiske resultat.

Tre store om oppvekstromaner

2008-09-28T00:06:00.003+02:00

Stemningen var til å ta og føle på da Jan Kjærstad, Harald Rosenløw Eeg og Lars Saaby Christensen møttes dyst på Litteraturhuset torsdag 25. september. Det summet av forventning og klirret i glass. Sjefen sjøl, Aslak Sira Myhre, var på plass, og det var mange andre også inklusiv 55 elever fra Sandvika vgs. Det var fullt denne kvelden, og noen måtte skuffet trekke opp i etasjene for å følge arrangementet på storskjerm. Heldigere var vi!

De tre prisbelønte forfatterne har det til felles at de er kommet ut med en bok i høst som har fått merkelappen ”oppvekstroman”. Ellers er de nokså ulike – ikke minst i skrivestil. Dette kom godt frem da skuespiller Anders Danielsen Lie leste et avsnitt fra hver av romanene innledningsvis. Ett av dem burde kanskje vært utstyrt med en advarsel om at det inneholdt sterke scener – jeg sier ikke mer.

Kjærstad ville ikke være med på at boka hans var en oppvekstroman. Slike romaner hadde Saaby Christensen satt standarden for med romanen Beatles (1984), så han hadde lagt vekt på å sprenge grenser på flere nivåer. Rosenløv Eeg synes det var godt å ha en oppskrift å gå etter når han skulle skrive en ny bok, og for ham var det helt greitt å følge Saaby Christensen-standarden. Men Saaby Christensen, da. Hadde han skrevet en oppvekstroman? På ekte Saaby Christensensk vis påpekte han at det er noe man har misforstått hvis man skriver en oppvekstroman og kaller den for Bisettelsen.

Forlagene har selvsagt ikke vært helt på jordet når de likevel lanserte bøkene som oppvekstromaner. For Saaby Christensens del er Bisettelsen siste del i trilogien om Kim Karlsen. Beatles var den første – og den hørte uten tvil til oppvekstsjangeren. Jan Kjærstads Jeg er brødrene Walker og Harald Rosenløw Eegs Løp hare løp handler begge om unge menn i et oppvekstmiljø. Hos Kjærstad er miljøet på mange måter den store utfordringen for Odd Marius Walaker, hos Rosenløw Eeg er det en lys ramme rundt et mørkt tema.

Det er altså tvilsomt om de aktuelle bøkene er oppvekstromaner. Nå er det jo ikke så viktig hvilken sjanger man plasserer bøkene i, så lenge de blir lest. Kankje har forlagene satt merkelappen ”oppvekst” på dem fordi de vet at vi elsker slike romaner? Et av spørsmålene forfatterne diskuterte var da ogå hva det er med disse bøkene som gjør dem så populære. Er det fordi vi kjenner oss igjen? Gjenkjennelse er viktig, men ikke nok, ble det sagt. Boka må også inneholde noe nytt – kanskje en opplevelse av å mestre tross alt. For dette med oppvekst er sterke saker, ikke sant dere?

Bra blogg!

2008-09-21T18:22:00.001+02:00

Nå har de fleste av dere kommet i gang med bloggen deres. Mange har fine blogger, og av og til vil gode eksempler bli vist frem her. I dag vil jeg vise dere Kristines blogginnlegg om fordypningsoppgaven (særemnet) som et eksempel på en flott måte å gjøre dette på. Legg særlig merke til hvordan bildene spiller sammen med teksten. Presentasjonen er også veldig fin rent visuelt. Pekere til forfatterne hadde gjort det veldig enkelt å finne ut mer om dem, og jeg anbefaler at dere bruker pekere regelmessig i innleggene deres.

Naiv og ironisk 1 og 2

2008-09-21T14:15:00.017+02:00

Torsdag 18. september var vi 38 nysgjerrige sjeler fra Sandvika vgs som tok turen til Litteraturhuset i Oslo. Kveldens gjest var den israelske forfatteren Etgar Keret, og det var vår egen Erlend Loe som samtalte med ham. Større motsetninger skal en vel lete lenge etter, for mens Loe fremsto som den store, trauste, litt gåtefulle og fåmælte, var Keret en (ganske) liten, blid, åpen og spøkefull mann. Men noe var det altså som bandt dem sammen, og her står selvsagt tekstene deres sentralt.

På "vaskeseddelen" til Litteraturhuset står det at begge skriver om en generasjon som kjenner seg maktesløse stilt overfor de store spørsmålene i samfunnet. Sant nok, men samfunnene de to lever i, har ikke så mye til felles. Vi har selvsagt problemer her på berget som det kan være vanskelig å takle, og Erlend Loe er en mester i å synliggjøre disse, enten det nå dreier seg om hverdagen til truckføreren Kurt eller opprøret til villmannen Doppler. Sammenlignet med Israel blir imidlertid lille Norge en idyll. I Litteraturhuset ble vi minnet om de sterke konfliktene i Midtøsten ved det tydelige nærværet av israelske sikkerhetsvakter.

Men noe har de altså til felles, og det er den skrivemåten vi kaller naivismen. Stilen særpreges av enkelhet og bruken av ironi. Her vil man finne lite av detaljerte beskrivelser, metaforer, symbolikk eller allusjoner. Språket er enkelt, og budskapet, eller det som "ligger mellom linjene ", uttrykkes i hovedsak ved ironi.

Etgar Keret viste sin virtousitet innen denne sjangeren i de to tekstene han leste for oss. Tankevekkende var historien om en ung kvinne (og mor) som blir sprengt i stykker av en selvmordsbomber. Dette vekker sinne i oss. Men hvilke følelser vekker det i oss når det i ettertid viser seg at kvinnen var full av kreftsvultser og bare hadde et kort og smertefullt liv foran seg? Da blir ikke saken fullt så enkel lenger.

Keret er også filmskaper, og vi fikk en liten smakebit på det også. En sorgmunter liten snutt på noen minutter om bananer og talende esler og ødeliggende grenseposter. Dette lignet veldig på Doppler, synes jeg.

Erlend Loe er en sterk representant for naivismen i Norge. Dessverre har vi ikke så mange av dem her til lands, men hvis man ønsker å fordype seg i naivismen (særemnet), vil det være veldig interessant å sammenligne Erlend Loe med Etgar Keret.

Fagdag Vg3 uke 38

2008-09-15T06:52:00.001+02:00

Husk at DEF har en halv time lunsj, og tidene reguleres deretter.

	3STA+D	3STB+E	3STC+F
8.30-9.15	Prøve i språkhistorie	Prøve i språkhistorie	Prøve i språkhistorie
915-9.20	Pause	Pause	Pause
9.20-10.05	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten.	Forberedelse til språkdebatten.
10.05-10.15	Pause	Pause	Pause
10.15-11	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten
11-12	Pause - lunsj	Pause	Pause
12-12.45	Språkdebatt	Språkdebatt	Språkdebatt
12.45-13	Pause	Pause	Pause
13-14.30	Mer om retorikk	Gruppeoppgave om språkhistorie gjøres ferdig Introduksjon: Den siste revejakta bok/film	Mer om retorikk

Bloggoppgave uke 38: Språkdebatten

2008-09-15T06:51:00.000+02:00

Du har i disse dager forberedt deg på å være en historisk person i den store språkdebatten vi skal ha på skolen denne uka. Skriv et innlegg på bloggen din der du forteller hvem du skal være i debatten, og hvilket syn denne personen hadde på språkutviklingen og språkpolitikken på 1800-tallet.

Det du skriver vil bli en refleksjon over de argumentene du vil trenge i selve debatten, så prøv å få med så mye som mulig. Bruk bilder og pekere for å underbygge påstandene dine. Hvordan ser du på denne personens syn? Er du enig eller uenig? Begrunn svaret. Du kan godt avrunde med å si litt om hva du syns om å skulle delta i en slik debatt hvis du vil.

Foto: Bergen offentlige bibliotek på Flickr

Tore Renberg-kvelden

2008-09-12T09:13:00.005+02:00

Så er den første av fire kvelder på Litteraturhuset over, der Tore Renberg snakket om sin romanfigur Jarle Klepp. 25 elever deltok fra skolen, og det åpnet bra med artige kommentarer og høytlesning av "Jarle", egentlig Rolf Kristian Larsen. Journalisten som intervjuet Tore Renberg het Anette Orre. Vi fikk vite mye om hvordan Renberg tenker som forfatter, og det kom en del konkrete tips som kan komme godt med om en vil skrive en oppgave om Jarle Klepp, enten det er bare om bøkene eller om bok/film. Alt i alt var det en interessant forestilling, men det ble litt langtekkelig mot slutten. Kanskje journalisten burde ha fokusert mer på det morsomme og provoserende ved Jarle Klepp, det ble veldig seriøst og "flinkt" til tider. Men uansett: Takk til alle dere som deltok fra Sandvika. Det var veldig hyggelig å ha dere med på Litteraturhuset, og jeg håper at dere fikk litt ut av kvelden. Legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen om du har noen synspunkter på arrangementet og/eller forfatterskapet til Tore Renberg.

Foto: Dag Knudsen

Veien til Litteraturhuset

2008-09-10T09:57:00.001+02:00

Du må være på plass senest 30 minutter før det starter. En av lærerne vil møte deg på utsiden med billetten. Det er veldig enkelt å komme seg til Litteraturhuset. Dersom du tar toget går du av på Nationalteateret og går opp til Wergelandsveien 29 derfra. Det ligger på oversiden av Slottsparken (dobbeltklikk på kartet for å få flere detaljer):

Vis større kart

Hvis du heller vil se Gule siders kart finnes det her.Togtider finner du for eksempel hos Trafikanten

Kjører du bil kan du ta utgangspunkt i dette kartet:

Vis større kart

Fagdag Vg3 uke 37

2008-09-07T22:03:00.001+02:00

	3STA+D	3STB+E	3STC+F
8.30-9.15	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller	Info om litteraturhuset Språkdebatt 1800-tallet: Info og fordeling av roller
915-9.20	Pause	Pause	Pause
9.20-10.05	Forberedelse til språkdebatten	Forberedelse til språkdebatten.	Forberedelse til språkdebatten.
10.05-10.15	Pause	Pause	Pause
10.15-11	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?	Nordiske språk. Samisk. Avslutning av språkhistorien. Tidslinje?
11-12	Pause - lunsj	Pause	Pause
12-12.30	Retorikk. Forelesning ved Andreas	Retorikk. Forelesning ved Andreas	Retorikk. Forelesning ved Andreas
12.30-12.35	Pause	Pause	Pause
12-35-13.35	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk
13.35-13.45	Pause	Pause	Pause
13-45-14.30	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk	Samarbeidslæring om retorikk

Litterær utflukt

2008-09-05T15:46:00.004+02:00

Vi er så heldige at vi har et veldig spennende kulturtilbud i nærheten av oss, nemlig Litteraturhuset i Oslo. Hver uke gjennomfører de arrangementer av mange ulike slag, naturlig nok mest knyttet til bøker og film. De har mange tilbud spesielt rettet mot ungdom, men mer om dette senere.

Vi ønsker å ta dere med dit! Vi har valgt ut fire ulike forestillinger/seminarer/foredrag som dere kan velge mellom. Alle har temaer som er ytterst relevante for norskfaget i år, og det spenner fra oppvekstromaner og ironi til manga og anime. Dere kan få møte kjente norske forfattere som Tore Renberg, Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen, Harald Rosenløv Eeg og Erlend Loe. Du vil også få bli kjent med mer ukjente personer som regissøren og forfatteren Etkar Keret fra Israel samt mange flere som har ulike innfallsvinkler til manga og anime. Noen av kveldene inkluderer filmvisning.

Dere må velge en av de aktuelle datoene og bli med på en flott opplevelse. Til gjengjeld får dere avspasere noen timer på skolen. Dere kan avtale å gå sammen med hvem dere vil på trinnet. Dere vil få lære mye som kan komme til nytte både til fordypningsoppgaven og ellers, men først og fremst tror vi det blir veldig gøy. Dette er ikke obligatorisk, men dersom det er umulig å bli med på noen av kveldene må du være på skolen når de andre avspaserer og gjøre oppgaver. Mer om de ulike alternativene:

11. September kl. 19: "Hvor går Jarle Klepp?" Tore Renberg om Jarle-triologien. NB - kort tid til! Pris: 80 kr. (30 plasser)
18. september kl. 19: "Naiv og ironisk 1 og 2" Etkar Keret i samtale med Erlend Loe. NB - på engelsk. Pris: 80 kr. (30 plasser)
25. september kl1. 9: "Bli vaksen!" Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Harald Rosenløw Eeg om oppvekstromaner. Pris: 80 kr. (60 plasser)
15. oktober kl. 18.30: Manga Masterclass. Filmvisning og foredrag/debatt om manga og anime. NB - 120 kr. (60 plasser)

Meld deg på her. Dersom du ikke møter opp må du likevel betale billetten. Kryss av for ja på den kvelden du ønsker, nei på de andre. Husk navn! Det blir førstemann til mølla, så vær rask.

Laster inn...

Nå blogger snart alle på Sandvika

2008-09-05T13:03:00.001+02:00

Vg2 har blogget i flere måneder allerede, Vg1 begynner snart, og Vg3 begynte denne uka! Mange av lærerne blogger også nå, både i norsk, engelsk og økonomifag. Hvor skal dette ende...!

Ta en titt på bloggen din: Er den presentabel? Har du funnet deg en mal du liker? Her er noen punkter vi gjerne vil at du skal tenke på når du setter opp bloggen din:

1. Tittelen. Reflekterer den at det er en fagblogg? Du kan for eksempel lage et ordspill på navnet ditt, la deg inspirere av film eller litteratur, eller du kan rett og slett kalle den for "NAVNETDITTs norskblogg. (Husk: Ikke apostrof foran s på norsk, og norskblogg er et sammensatt ord og skal dermed skrives i ett!)

2. Bilder. Bruk gjerne bilder i banneret eller sidemenyen, men det er fint om de har en viss relevans. De bør vise noe ved deg, f. eks. en personlig interesse, eller de bør kunne knyttes til faget. De skal naturligvis ikke virke støtende.

3. Gadgets. Du har sikkert sett at det går an å legge til mange ulike gadgets i sidemenyen. Velg helst slike som passer tematisk inn på en norskfagblogg. Spørreundersøkelser er greit så lenge det har en viss relevans. Her må du bruke ditt gode skjønn (fornuft). Lister over andres blogger er naturligvis i orden. Reklame er derimot ikke spesielt relevant selv om det er et tema vi tar opp i faget. Hvis du vil tjene penger som blogger må du nok velge andre temaer å blogge om enn de vi kommer til å ta opp her.

Men det aller viktigste er å sende pekeren (URL-en) til læreren din så fort som mulig hvis du ikke alt har gjort det. Alle bloggene må være opprettet innen neste fagdag. Vi forventer at du ser på bloggingen som en naturlig del av ditt skolearbeid, og at du tar det like alvorlig som alle andre oppgaver du får.

Lykke til med bloggen din, og husk at veien blir til mens du går.

Skriving på den eine og den andre måten

2008-09-03T09:32:00.001+02:00

Denne veka har vi så langt hatt meir om språkhistorie, vi har starta opp blogging med halvparten av dykk, og de har skrive den første nynorskteksten dette året. I morgon skal resten gjere det same. Det å skrive ein blogg er noko som mange er usikre på, og det kan eg forstå. Men ver trygge på at de kjem til å bli fortrulege med det etterkvart. Vi skal arbeide på mange frontar samstundes på fagdagane våre, men noko som alltid må liggje i botnen av undervisninga er skriveopplæringa. Dersom de ønskjer å bli gode til å skrive må de nemleg skrive mykje. Her kan bloggen vere til nytte. Det er faktisk enklare å skrive ofte dersom ein har ein blogg å publisere teksten på. I tillegg til dette kan de auke den digitale kompetansen dykkar, og de kan lære meir om samansette tekstar. Eg vonar og at de kjem til å oppleve meir skriveglede når det er fleire enn oss lærarar som les det de skriv. Sjølv har eg ikkje lært så mykje nytt på mange år som etter at eg byrja å blogge. Men blogging er ikkje den einaste vegen til lukka, så meir tradisjonelle tekstar blir det sjølvagt og tid til å skrive.

Demokratiske prosesser?

2008-09-01T21:33:00.000+02:00

Fagdag uke 36

2008-08-31T12:29:00.001+02:00

NB: Timene etter lunsj starter 30 minutter tidligere for DEF, fra 11.30 og utover.

	3STA+D	3STB+E	3STC+F
8.30-9.15	Oppstart blogg (Ingunn)	Språkhistorie 1900-tallet (Mette)	Nynorsk (Andreas) + oppgaver til de med fritak
915-9.20	Pause	Pause	Pause
9.20-10.05	Språkhistorie 1900-tallet (Mette)	Nynorsk (Andreas) + oppgaver til de med fritak	Oppstart blogg (Ingunn)
10.05-10.15	Pause	Pause	Pause
10.15-11	Nynorsk (Andreas) + oppgaver til de med fritak	Oppstart blogg (Ingunn)	Språkhistorie 1900-tallet (Mette)
11-12	Pause - lunsj	Pause	Pause
12-13	Oppstart skoleskriving NN	Oppstart skoleskriving NN	Oppstart skoleskriving NN
13-13.15	Pause	Pause	Pause
13.15-14.30	Skoleskriving	Skoleskriving	Skoleskriving

Vil du bli bedre i norsk?

2008-08-28T23:07:00.001+02:00

Nå er vi godt i gang med et nytt år, det siste med eget norskfag for de aller fleste av dere. Det er lang vei fra de første famlende bokstavene dere skrev for snart tretten år siden til det dere skriver i dag. Mange av dere er allerede gode lesere og skribenter, men alle kan bli enda bedre. Hva gjør du for å forbedre dine ferdigheter? Dersom du driver med idrett, spiller et instrument eller har en annen type fritidsinteresse vet du selvsagt at det tar mye tid og energi for å bli bedre. Men dersom du bare holder på lenge nok vil resultatene stort sett alltid komme. Selvsagt er det ikke like enkelt å motivere seg alltid, men litt planlegging og innsats vil alltid være bedre enn ingenting.

En god kollega ved Bryne vgs, Leif Harboe, har skrevet noen forslag til hva man kan gjøre for å forbedre seg i norsk. Jeg anbefaler at du sjekker hva han skriver - jeg syns han har mange gode poeng.

Til slutt: Hvem kan forklare hva en fiskestim har med dette innlegget å gjøre? Svar i kommentarfeltet hvis du vet det - eller har et kreativt forslag. (Hint: Du må kunne litt engelsk.)

FOTO: jon hanson på Flickr

Bare Egil Band synger Aasen (punk)

2008-08-24T11:46:00.002+02:00

Jeg fant denne videoen da jeg lette etter ressurser til en introduksjon til språkhistorien i dag. Nordmannen har aldri vært mer inderlig fremført. Hva syns du om en slik versjon av en nasjonalskatt?

Sammensatt, det er sikkert!

2008-06-21T19:07:00.007+02:00

Dette er en blogg for deg som er elev og tar studiespesialiserende utdanningsprogram (SSP), Vg3. Den er i all hovedsak en norskfaglig blogg. Tittelen er hentet fra et av hovedområdene i læreplanen, nemlig sammensatte tekster, et annet navn på det samme er multimodale tekster. Denne teksttypen er den vanligste av alle typer tekst etterhvert, ikke minst på Internett, og betyr at teksten består av minst to av mange mulige teksttyper, for eksempel tekst+bilde, tekst-bilde-lyd, film+musikk+tekst osv. Men det er mer ved dette ordet: "Sammensatt". Et ord som på sett og vis oppsummerer norskfagets egenart - det er et språkfag, et kulturfag og et dannelsesfag, samtidig som det norske språket er et av de viktigste verktøyene for alle som lever i det norske samfunnet. Faget rommer motsetninger til og fellestrekk med andre områder som film, musikk og kunst, men også historie, politikk og økonomi er relevant å trekke inn i diskusjoner i norsktimene. Dessuten må alle som bor i Norge forholde seg til at de er en del av et større bilde - eller verden, om du heller vil. En sammensatt verden med alle mulige ulike verdier, kulturer og tradisjoner representert. For å klare å tolke og forholde seg til alt dette er et skarpslepent språk et nødvendig verktøy å beherske. Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det, men til syvende og sist kommer det an på øyet som ser. Hvordan tolker DU verden omkring deg? Det er det viktigste å utforske og formidle. Du kan gjøre det på mange ulike vis; med andre ord sammensatt.

Foto: Anyaka på Flickr